WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Handelsstedet Storvågan i Lofoten

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Handelsstedet Storvågan i Lofoten.
Handelsstedet Storvågan i Lofoten. Foto: Jan Habberstad
Handelsstedet Storvågan i Lofoten. Foto: Jan Habberstad 2016
Handelsstedet Storvågan i Lofoten
Johan Hammond Wolff
Handelsstedet Storvågan i Lofoten
Kart over Lofoten midtre del
Handelsstedet Storvågan i Lofoten fikk opprettet gjestgiveri rundt 1800, og stedet var lenge ett av de største fiskeværene i Lofoten. Her lå middelalderbyen Vágar , den eneste byen i landsdelen i middelalderen. Vágar ble grunnlagt av Kong Øystein som var konge fra 1103 til 1123. vikingehøvdingen Tore Hjort fra Vágar ble drept av Olav Tryggvason i 999. Den gamle bygrunnen ligger på et smalt eide, grunt på østre side, dypere på vestsiden. De fleste handelsskipene kom fra Bergen og Trondheim, men også direkte fra Island. Tromsø Museum har tatt vare på 20.000 funn. Gjenstander er kommet dir fra de britiske øyer, men også fra Marokko og Syria.

Vágastemnet ble avholdt hvert år her på forsommeren. Her møttes søringer, nordlendinger og utlendinger. Et tingsted ble opprettet på Brurberget like ved Storvågan. I 1321 var erkebiskop Eiliv i Vágar og innstiftet et årlig nordnorsk prestestevne. Erkebispestolen i Nidaros og samtlige kirker skulle være representert her. Kirkene skulle betale 40 fisker hver i tidende til Nidarosdomen. Etter Svartedauden gikk det tilbake med Vágar.

Rønning, Lorch og Wolff er sentrale navn i handelsvirksomheten i Storvågan. Rønning var statens forpakter av Storvågan og gift med Randi Rønning. Da Rønning døde i 1810, fikk enken etter søknad til Kong Fredlik 6. lov til å bli boende. Hun ble så gift på nytt med Caspar F. Lorch fra Bodø. Han ble 1818 involvert i den såkalte Bodøsaken, som dreide seg om storstilt smugling av sprit mellom England og Norge. I 1833 kjøpte Caspar F. Lorch Storvågan av kong Carl Johan for 600 speciedaler. Caspar Lorch døde i 1844, men hadde året før solgt eiendommen til sin svigersønn Johan Hammond Wolff (1806-1888), den fjerde av general J.H. Wolffs sønner. Wolff var handelsmann i Bodø da han giftet seg med Caroline Fredrikke Lorch i 1838. Hun fylte 24 år på sin bryllupsdag. Paret fikk 13 barn.

Wolff utvidet virksomheten, bygget kaianlegg, sjøhus og reiste flere rorbuer. Han eide jektene "Condora" og "Oppreisningen" og fraktet varer til og fra Bergen. Johan Hammond Wolff gikk konkurs i 1873. Sønnen Johan Hammond Wolff jr. overtok i 1879. Han flyttet fra Følstadvik til Storvågan. Tidene var imidlertid dårligere i fiskeriene og det ble konkurs i 1901. Hovedtunet ble i 1909 gitt til Vågan kommune, som tok husene i bruk som aldershjem.

Væreier Wolff flyttet med familien ut av hovedhuset, men fortsatte med handel og forpaktet gårdsbruket fra sidebygningen på Storvågan Søndre - opprinnelig reist som telegrafbygning i 1865. Her bodde væreieren til sin død i 1923. Døtrene Randi Caroline Frederikke Wolff og Susanne Pauline Munch Wolff drev jordbruk, fiskevær med rorbuer og brygge med salteri og kai til midten av 1950-tallet.

I 1976 ble Lofotmuseet etablert etablert i Storvågan. Museet mottok i 1982 en femtedel av "Været" fra familien Wolff.Bilder fra Storvågan

Kilder

  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.

Eksterne lenker