WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune og Trondheim kommune.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Dampskibet Nidelven

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
D/S Nidelven

Det var på Innherredsfjorden trønderne startet sin første dampskibsrute, og det var jo meget rimelig da flere trønderske forretningsmenn hadde store eiendommer der, og dessuten blev det antatt at Levanger, Steinkjer og de brede Innherredsbygder skulde ha betingelser for å skaffe et dampskib lønnende trafikk. Det blev allerede i 1846 påbegynt arbeide med å samle kapital, og det første møte avholdtes av interessentene den 20. desember 1847.

Til første styre blev valgt amtmann i Nordre Trondhjems amt grev Adam Fredrik Trampe, konsul Einar Gram, konsul Gerh. Hoe og kandidat Hansen.

Saken blev påfølgende år videre forberedt av de interesserte, og den 9. mars 1848 avholdtes nytt møte, i dette møte valgtes til direksjon herrerne H. P. Jenssen, Helmer Lundgreen og Anton Mathias Jenssen. I nytt møte den 9. august 1849 blev det besluttet å bygge dampskibet «Nidelven» til en pris av 18,000 spesiedaler.

D/S «Nidelven» blev bygget i Trondhjem og var det første passasjerdampskib som blev bygget i Norge. Skroget blev bygget ved Trondhjems skibsverft. Kjel og maskin blev bygget og innsatt av Fabrikken ved Nidelven (nu Trondhjerns mek. Verksted).

Når trønderne kunde bygge det første passasjerdampskib allerede i den tid, så kom det av at Fabrikken ved Nidelven var grunnlagt i 1843 og fabrikkens grunnlegger og bestyrer, ingeniør John Trenery, var en fremragende maskiningeniør.

I samme forbindelse kan også nevnes at det første jernbanelokomotiv som blev bygget i Norge, også var fabrikert av Nidelvens fabrikker.

D/S «Nidelven» blev ferdigbygget høsten 1850. Alle forberedelser til trafikken var gjort. Amtmann Fredrik Trampe, pastor Dons og foged Møller hadde utarbeidet lover, fraktregulativ og ruter. Prøveturen blev foretatt på Trondhjemsfjorden 24. november under sang, musikk og store festligheter.

For anledningen hadde Chr. Monsen diktet følgende sang:

På fjorden hvor Ormen hiin lange drog,
med kjæmper i brynje og plader,
til kamp og til seier på vikingetog,
fra Ilabugt til Lade der danser
nu frem over bølgen blaa
en jomfru som ei vore fædre saa,

Som elven, hvis ældgamle navn hun bær,
hun trodser de stormende vinde,
sin vei hun sig selv gjennem bølgen skjær,
thi sterk hendes barm slutter inde
en kraft der trodser den havets aand
som lægge vil skibet i sine baand.

Avsted da du jomfru, flyv raskt avsted
Og bliv ikke træt paa din færden,
og kunde jeg, fulgte jeg gjerne med
paa din lystige flugt omkring verden,
men danser du kun paa den gamle fjord,
hav altid dog lykke og held ombord.

Som kaptein på «Nidelven» blev ansatt marineløitnant Hjalmar Olsen. Skibet gikk sin første rutetur til Innherred den 26. november 1850.

En av passasjerene som var med «Nidelven»s første tur (1850) lever ennu (1936), nemlig fru statsministerinne F. M. Qvam på Gjævran.

D/S «Nidelven»s rute på Innherred blev en stor skuffelse, da trafikken på ingen måte dekket utgiftene.

Trondhjem hadde liten kjøpeevne av landmannsprodukter i den tid, da eksport til andre steder var utelukket av mangel på kommunikasjoner, av den grunn var prisene på landmannens varer ualmindelig lave og til sine tider hadde bøndene meget vanskelig for å få omsette sine produkter. Disse dårlige forhold gjorde at almuen i det store hele tatt hadde liten utkomme. Å reise med dampskib var betraktet som luksus,som kun velhavende folk hadde råd til.

Befolkningen i distriktene reiste til byen med båt eller jekt, for da fikk de også i mange tilfeller ligge ombord under opholdet i byen, og dermed spartes nattlosji, Losjiprisene var jo for så vidt ikke avskrekkende, da losji erholdtes i bondelosjiene for 3 skilling (12 øre) døgnet, men allikevel så folk sin fordel i å spare denne utgift.

De økonomiske forhold var på alle områder små i 18-femtiårene og av den grunn var det også vanskelig for dampskibsfarten å bli lønnende. Det var dampskibsruter på kysten, utlandet og jernbanen som måtte komme, før den lokale dampskibsfart kunde bli nødvendig og lønnende.

Da D/S «Nidelven» ikke kunde finne lønnende trafikk på Innherred, besluttet direksjonen å sette skibet i rute på Nordland.

Allerede den 1. april 1851 gikk «Nidelven» fra Trondhjem den første rutetur til Nordland og blev således også det første private dampskib som åpnet rutefart på Nord-Norge.

I 1852 utførte «Nidelven» 9 Nordlandsturer, men da skibet var for lite til en sådan lang rute, bragte Nordlandsturene tap. Om høsten 1853 blev det besluttet at selskapet skulde avvikle og selge skibet.

Den 2. november 1853 blev D/D «Nidelven» solgt ved auksjon til konsul H. P. Jenssen for 11,200 spesiedaler og aktionærene fikk tilbakebetalt kun ca. en procent av den innbetalte kapital. Dermed var «Nidelven»s første rederi gått ut av sagaen.

Seks av Sjøgatens kjøbmenn gikk sammen med H. P. Jenssen og oprettet et nytt interessentskap, som i 1854 lot skibet forlenge 35 fot. I 1855 blev kaptein Karl Baumann, tidligere fører av brigg «Nidaros», ansatt som kaptein på «Nidelven» og samme år blev skibet satt i rutefart på Hamburg. Denne rute var den første som satte Trondhjem i ruteforbindelse med utlandet.

I 1856 var det begynt å trafikere utenbys skib på Trondhjem og, i den anledning er det en av Sjøgatens ledende menn som i et historisk dokument datert midtsommers 1856, beklager sig i en meget irritert tone over at byens kjøbmenn i den senere tid hadde begynt å få hjem varer med fremmede skib, dette synes vedkommende er handelsstanden uverdig.

Dette dokument var den første årsak til at byens kjøbmenn samledes på Trondhjems børs den 28. januar 1857 og oprettet Det Nordenfjeldske Dampskibselskap.

D/S «Nidelven» blev overtatt av Nordenfjeldske og dermed fikk skibet for alle tider en glorie om sitt navn i historien. «Nidelven» trafikerte i selskapets ruter til 1876. I 1895 blev skroget ophugget, skibets kjøl eksisterer fremdeles i form av et kartskap. Dette kartskapet står nå hos Trondhjems Sjøfartsmuseum, på skapet står det at det er bygget av Snedker Olaf Næss. [1]

Referanse

  1. Innlegg på Facebook

Kilde

  • 1. O.J.Johansen. Trondhjem-den tusenårige by ved Nidelven. Aktietrykkeriet 1936.