WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Belbuan»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:
* 1. Strinda bygdebok 1. bind.
* 1. Strinda bygdebok 1. bind.
* 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia. Ringve Museums skrifter VIII
* 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia. Ringve Museums skrifter VIII
* 3. Artikkel i Årbok for Strinda historielag 2005: Jon Hjelde jr.: Belbuan planteskole
* 3. Artikkel i Årbok for Strinda historielag 2005: Jon Hjelde jr.: [[Belbuan planteskole]]

Revisjonen fra 5. mai 2020 kl. 12:16

Belbuan
Foto: Trondheim Byarkiv
Sti gjennom området til Belbuan 2008
Foto: Jan Habberstad

Belbuan er en gammel gård som lå ved Innherredsveien like øst for Nidars fabrikkanlegg. Navnet kommer av Belgr 'dyreskinn' og buan 'bolig'.

Gården tilhørte i middelalderen Bakke kloster og den første brukeren vi kjenner het Jon. Han var her da skipsskatten ble innkrevd 1557-1559. Gården ble før 1701 solgt til Jochum Manzin som eide flere gårder på Strinda.

I 1721 ble borgermester Hans Christian Hagerup eier og han lot fra 1725 samemisjonæren Thomas von Westen bo gratis på Belbuan.

Gården ble 1790 tillagt sognepresten og stiftsprosten ved Domkirken. Fra 1863 var gården embedsgard for kapellanen ved Domkirken. Louise Finne kjøpte Belbuan i 1880 og la en del av jorden under Louiselyst, mens resten av eiendommen ble solgt til Peter Leihn. I 1916 kjøpte P. O. Jenssen gården som 1926 ble solgt til fylkesgartner Jon Hjelde. Han drev planteskole på Belbuan.

Gården som i 1932 hadde et totalareal 140 da. ble etter hvert utstykket, men den verneverdige bebyggelsen befant seg nærmest i tornerosesøvn bak Nidar Bergene Fabrikker. Nærheten til fabrikkområdet ble gårdens skjebne, da den i 1993 ble revet for å gi plass til en enda ikke gjennomført utvidelse av fabrikken.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia. Ringve Museums skrifter VIII
  • 3. Artikkel i Årbok for Strinda historielag 2005: Jon Hjelde jr.: Belbuan planteskole