Stiftet 9. mai 1996

Ukas presentasjon Jakten på Wergelands veger
Kilde: Caplex		Dikteren Henrik Wergeland ble født for snart 200 år siden, 17. juni 1808 i Kristiansand. Siden 2008 er utpekt til Wergelands år, er det naturlig å se etter om dikteren har satt noen spor etter seg i Strindas historie. Om Norges kanskje største lyriker gjennom tidene kan du lese hva Wikipedia skriver.
		Wilhelm K. Størens bok om ”Sted og navn i Trondheim” nevner 2 gater, Wergelands allé og Wergelands gate. Vi må da dra ganske langt vest i tidligere Strinda kommune for å finne spor etter disse.
Scannet og gjengitt med tillatelse fra Byantikvaren		Henrik Wergeland døde ung, allerede 12. juli 1845 i Kristiania. På denne tiden var Trondhjem ganske liten i utstrekning, men i 1864 kom det en utvidelse, deretter enda en 1. januar 1893. På dette bykartet fra 1904 ser vi Wergelands Gade skissert som planlagt gate sørøstover, omtrent fra der Vinmonopolet lå i gamle dager like nord for Aktiebryggeriet. Hva som gjorde at det ikke ble noe av denne byplanen har vi ikke forsøkt å undersøke. Området lå da inne i Trondheim kommune.
Foto: Jan Habberstad		Her har vi et ferskt bilde med utsikt fra Kokkeskolen fra januar 2008. Vi ser omtrent i den retningen Henrik Wergelands Gade var planlagt å komme. Dahls øl står det fortsatt på fasaden på bryggeriet. Nå går diskusjonen høyt om ubåtbunkeren Dora som ligger utenfor høyre billedkant.  Husk at Statsarkivet holder til på Dora og har mye interessant stoff om Strinda.
Foto: Fjellanger Widerøe       Kopi fra Universitetsbiblioteket		Som resultat av de store bybrannene i Trondheim i 1841 og 1842 ble det innført ny bygningslov i 1845 som bestemte at bygningene skulle bygges i mur. Mange tilreisende arbeidere slo seg derfor ned utenfor bygrensa - i Strinda der det var tillatt å bygge trehus. Denne fattige del av befolkningen måtte understøttes av Lade sogn i Strinda, som så ba Stortinget ta affære med å få områdene innlemmet i Trondheim. Stortinget vedtok i 1863 en egen lov gjeldende fra 1. januar 1864 om byutvidelsen for kjøpstaden Trondhjem. Loven beskrev i detalj at forstedene Lademoen, Møllenberg, Christiansten, Petersborg, Christiansfeldt og Vollabakken med Jonsløkken og Vollafallet skulle utgå av landets matrikkel og bli en del av Trondhjem. Paragraf 2 i loven beskriver grenselinjene detaljert.
Foto: Jan Habberstad		Nå er vi på Rosenborg i januar 2008, etter en rask marsj fra Kristiansten festning. Foran oss ligger Rosenborg skole og til høyre er Bakklandets menighets omsorgssenter. Og i mellom disse byggene ligger en liten allé.
Hvis du ser på dette kartet, som viser hvor bygrensa kom til å bli liggende i 1893, vil du finne at det er svært lite bebyggelse i Rosenborg-området. Men et vegnett er stiplet som en planlagt byutvikling i området. Kanskje var det den gamle lokalveien som lå i området som ble til Wergelands allé? I årboka Strinda den gang da fra 2004 har Jon E. Kvistedal og Knut L. Vik skrevet om byutvidelsen i 1864 og senere.
Foto: Jan Habberstad		Her er vi inne i Wergelands allé. Til høyre i bildet ser vi omsorgssentret. Skrått opp til venstre ligger Rosenborgbanen. Men hvor ble det av veiskiltet med navn på en av Norges største diktere? Kanskje noen kan få satt opp et vegskilt i løpet av året?
Foto: Blom/Gule sider		Her ser vi Rosenborg skole og Wergelands allé på et skråfoto tatt sommerstid. Telefonkatalogens gule sider har etter hvert fått et godt utvalg av skråfoto. Blom leverer bildene slik vi ser på dette bildet. Strinda historielag håper å få en avtale med rett til å vise slike skråfotos i sin årbok, og på denne nettsida vår.	.
Foto: Jan Habberstad		Plasseringen av gateskilt er ikke veldig framtredende på denne del av Rosenborg- her er skiltet av Welhavens gate ganske så anonymt plassert. Henrik Wergeland var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.  Enkelte ganger endte faktisk disse diskusjonene med slagsmål!
Foto: Jan Habberstad		17. mai-feiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet.    I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.