Strinda  historielag  


 

Stiftet 9. mai 1996

   

 
     
 

Ukas presentasjon 07-08

Persaunet – Europas best bevarte ubåtleir

 

 


Se større bilde                       Foto: Forsvarsbygg

 

Her er et bilde over Persaunet som vi har hentet fra Forsvarsbygg - Skifte Eiendom og Eiendomsmegler1 sin brosjyre fra 2004.

I bakgrunnen til venstre ser vi ubåtbunkeren Dora ved Nidelvas utløp. På dette tidspunkt søkte man etter boligentreprenører og eiendomsutviklere som ville være med ”å skape nytt liv på historisk grunn”.

Blir dette også et av Trondheims kommende turistmål?


 

       

Se større bilde              Foto: Fjellanger Widerøe
      Kopi fra Universitetsbiblioteket
 

Vi går tilbake til 1952 og ser på et Fjellanger Widerøe luftfoto over området. Denne U-formete leirutformingen er ganske så spesiell.

Hermann Hansen beskriver Persaunet i en lengre artikkel i årboka Strinda den gang da 2005. Navnet ”Pers Aune” betyr en ødegård – øde etter Svarte-dauden.

Tyskerne beslagla om lag 20 mål av eiendommen Persaunet og ca 160 mål av eiendommen Bromstad i dette området og reiste eiendommen her.


 

       


Se større bilde Fra Wilhelm K. Støres
"Sted og navn i Trondheim"

 

I 1916 tok Strinda kommune initiativ til å finne en egnet tomt til gamlehjem og sykehus i kommunen. Etter mye fram og tilbake ble tilbudet fra Sverre Klingenberg som da eide Persaunet, akseptert. Der ble det bygget ny andreetasje på våningshuset på Persaunet, noe som ga plass til 20 beboere. Gamlehjemmet startet 17. februar 1919 og fikk snart 35 beboere. Navnet på institusjonen ble endret til Strinda gamlehjem i 1928.

Driften ved gamlehjemmet ble avviklet omkring 1960 da første byggetrinn ved nye Persaunet sykehjem var reist.
Strinda sykehjem ble bygget av Strinda kommune og sto ferdig i 1924.
Fra 1934 ble driften lagt om til regulært sykehus. Siste del av gårdsbebyggelsen på Pesaunet, som lå
syd for Persunet leir, ble revet i 1970. Strinda sykehus ble nedlagt i 1991.

Se Strinda bygdebok 1. bind om beskrivelse av Persaune.

 
       

Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad
 
I løpet av ganske få år mistet tyskerne mer og mer av luftherredømmet, og var til slutt ikke i stand til å hindre massive allierte flyangrep på sine viktige baser. I løpet av krigens første år mistet de store tyske overflateskipene etter hvert sin betydning, og det ble spesielt viktig å beskytte ubåtstyrkene da de lå ved land for reparasjon og etterforsyning. Det ble bygget rene fabrikkbunkere for ubåtproduksjon ved enkelte verft i Tyskland.
 

I Norge ble det bygget en bunker i Bergen, “Bunker Bruno”, og i Trondheim ble det planlagt 3 ubåtbunkere; to på Nyhavna og en i Leangenbukta. Bunkerne fikk kodenavnet “Dora I, II og III”. Byggingen av DORA I ble startet opp i begynnelsen av 1941, og i januar 1942 satte man i gang med DORA II. Det tyske firmaet Saeger Woerner sto for prosjekteringen av hele anlegget etter godkjenning fra “Oberbauleitung der Marine” og “Organisation Todt”.
Organisation Todt var en tysk halvmilitær byggeorganisasjon, opprinnelig oppkalt etter den første rustnings-ministeren Fritz Todt, og hadde i starten av det tyske riket ansvaret for utbygging av det enorme tyske motor-veinettet. Etter krigsutbruddet ble organisasjonen benyttet til festningsbygging i Tyskland og i alle okkuperte land, fra Biarritz til Nordkapp, fra den Engelske Kanal til Stalingrad.

Les artikkelen der Knut Sivertsen beskriver ”Ubåtbunkerne på Nyhavna”.

 
       

Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad
 
Under siste verdenskrig hadde tyskerne i Persaunet leir bygd kontorer, forlegninger og messer for utbåtvåpnet.

Det norske ubåtvåpnet fulgte etter krigen samme mønster som tyskerne med kontorer, forlegninger og messer i Persaunet leir.

15. mai 1954 ble flagget halt for siste gang på ubåtstasjonen på Persaunet, den flyttet da til Bergen.
 
 
 
       

Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad
 

Soldatene Aarseth, Løkka, Schei, Aarskog (og nettsideredaktør Habberstad bak kameraet) hadde på forsommeren 1969 bak seg en hektisk innsats for Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12.

Oppdraget var under ledelse av kaptein Monge og sanitetsløytnant Hestnes å reise rundt på Møretraktene og teste rekruttenes fysiske og psykiske anlegg for å tjenestegjøre i Forsvaret. Vi bodde på hotell i 3 måneder og hadde det rimelig bra. Etter avsluttet tjeneste bodde karene på Persaunet leir. Vi ser porten mot Persauneveien i bakgrunnen.

 


 

 

       


Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad

 

Forsvaret skal fortsatt benytte deler av Persaunet leir. Nåværende Vernepliktsforvaltning Trøndelag i Trondheim har tilhold i to av Forsvarets ekstyske bygninger i Persaunet leir, og forutsettes å disponere disse også i fremtiden. Vernepliktsverkets avdeling er gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag.
Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltningen for vernepliktige mannskaper tilhørende Hærens, Sjø- og Luftforsvarets avdelinger i samme region.


.

 

       

Se større bilde                 
 

Forsvarets bygningstjeneste utarbeidet i 2004 en Landsverneplan for Forsvaret, se her om Persaunet Leir.
Begrunnelsen for å verne Persaunet var at den utgjør et svært godt eksempel på tysk leirarkitektur av høyere standard. Persaunet leir er derfor meget verneverdig i en nasjonal sammenheng. Som én av flere liknende ekstyske ubåtleire i Vest-Europa fra perioden 1940–45 og med bakgrunn i den marine-strategiske rolle som Trondheim var tiltenkt i Det tyske riket, framstår Persaunet også som interessant i et europeisk bevaringsperspektiv. Dette understrekes av at Persaunet later til å være den eneste bevarte forlegnings-leir av et større antall ekstyske ubåtleire i Europa. Persaunet leir er derfor som helhet i fredningsklasse.
Formålet med bevaringen av Persaunet er å ta vare på den ekstyske forlegningsleiren.


 

 

 

Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad

 

Kontreadmiral Bjørn Bruland har i årboka Strinda den gang da 2005 skrevet en artikkel om ”Undervannsbåtvåpenet og Persaunet leir”.

Ubåtvåpnet i Norge ble etter krigen overført til Strinda. En del av de tyske ubåtene ble senere overtatt og tjenestegjorde i norsk tjeneste.

I forbindelse med vedtak om nye vegnavn ba kart- og oppmålingskontoret i 2005 om uttalelse til følgende navneforslag for Persaunet:

 

 

Ut fra den sjømilitære aktivitet som var i leiren vil vi foreslå at de nye vegnavnene der avspeiler dette. Hovedvegen inn i området foreslår vi gis navnet Kommandovegen, vegen som går i en bue sørvest i området foreslås gitt navnet Ubåtsvingen. De resterende vegene i området foreslås gitt navn etter ubåtene Ula, Utsira, Kya og Kinn. Dette var navnene på fire av de norske ubåtene som etter krigen var stasjonert i Trondheim. Forslagene blir da Ulavegen, Utsiravegen, Kyavegen og Kinnvegen.
Forslaget ble forelagt navnekonsulentene og Byhistoriekomiteen, de hadde ingen merknader.
 
   


Se større bilde                  Foto: Forsvarsbygg

 

Det var nå klart for en omfattende salgskampanje for ombygging og salg av boliger i Persaunet leir, og mange aktører er inne i bildet. Den gamle leiren skulle inneholde litt av hvert.

Bystyret vedtok etablering av ny kommunal barnehage (Majorstuen barnehage) i en av kasernene i Persaunet leir. Bygningen på ca 948 m2 brutto areal med tilhørende tomt ble kjøpt av Forsvaret ved Skifte Eiendom til takst på 2,5 mill kroner inkludert kjøpsomkostninger.

 

 

Trondheim kommunes ramme for investeringer til prosjektet ble beregnet til 20,5 mill kroner.
Bystyret vedtok også kjøp av lokaler og tomt for Tordenskjold barnehage av Forsvaret ved Skifte Eiendom til takst på 5,7 mill kroner inkludert kjøpsomkostninger.
 
       


Se større bilde                 Foto: Jan Habberstad

 
Persaunet Boligby var blant de første som kom i gang med salget. Prosjektet inneholder som vi ser 7 vernede og renoverte trehus med i alt 73 borettslags-leiligheter.  
Se større bilde                  Foto: Jan Habberstad
En populær restaurant med navnet Tregården er det også i leiren.



 

 

 

       


Se større bilde           Annonse i Adresseavisen

 

I januar 2008 pågår det ”billigsalg” på boenheter på Persaunet. Her en annonse fra Veidekke AS om nye leiligheter i Persaunet Ekstra.

Etter rekordvekst i boligbyggingen i 2006-2007 med tilsvarende høy pris-vekst, gikk lånerentene stadig opp i 2007. Dette sammen med et minikrakk på aksjemarkedet førte etter hvert til en viss forsiktighet og stagnasjon i omsetning av leiligheter.

Også TOBB er på banen med nye boligprosjekter på Persaunet. Borettslaget er fortsatt på prosjektstadiet. Bebyggelsen vil bestå av lave blokker. Byggestart i 2008 med navnet Persaunet Park Borettslag. Bebyggelsen vil bestå av lave blokker  og antall boliger vil være 84.