Olav Øverdahl forteller
		Jeg er egentlig født på Lademoen eller Lamo’n i Mellomveien, i den tiden da alle hørte forskjell på dialektene på de som bodde i Østbyen og Vestbyen. Jeg var født bygutt, og gikk også på Søndagsskolen i Lamokirka. Det var jo så kort vei, bare rett over gata. For mine foreldre var dette det eneste rette da de var i Frelsesarmeen den gangen.     Mellomveien 14
		Da vi bodde i Mellomveien fant jeg alltid på noe sprell og min mor ble etter hvert vant til å hente meg på ”Gråmørna” , der jeg satt å spilte kort med politiet. Til slutt så satte hun på meg en navnelapp så det ble lettere å se hvor jeg bodde  og finne ut hvor jeg tilhørte, men det var vel helst etter at vi flyttet til Strinda. Søndagsskolen ved Lademoen kirke ca. 1947
		I 1947 eller 1948 så flyttet vi til Brøsetflata eller ”Teglverkskrysset, Strinda pr. Trondheim”, som var vår postadresse. Ved Teglverkskrysset (Korsen) så sto det en stor tysk garasje og på deler av den tomta var det min far bygde en tomannsbolig sammen med Jan Melkvik, min fars svoger.    Byggetomta ca. 1948
		Jeg fikk etter hvert flere kamerater. En av de nærmeste naboene var Torkild Lund som senere flyttet til Stjørdal. Hans far jobbet på eller eide ”Stentor”. Jeg tror hans far var eier av en av de første biler med bilalarm, eller forgjengeren til det. Han monterte en sak slik at han fikk montert ”strømgjerde” på bilen sin. Han hadde en folkevogn varebil der han med en nøkkel kunne slå strømmen av og på.    Teglverkskrysset
		Ovenfor meg bodde Odd Habberstad og hans bror Jan Åge, på gården Bukkhaugen. Det var flere som bodde der. I hovedhuset bodde Arnt Furuseth som var Disponent for Teglverket. Jeg husker han hadde hund, engelsk setter, det vil si han hadde flere i tur og orden. På bildet ses Jan Åge Habberstad foran Odd Habberstad, Solveig Scott foran Randi Scott, Kari Halvorsen foran Laila Halvorsen, og Kjell Arne Halvorsen foran Olav Øverdahl.
		Etter hvert begynte vi på skolen, jeg i 1950 på Åsvang skole og de første årene hadde jeg frøken Lien som lærer, som etter hvert ble fru Tørstad, før Lånke overtok. Jeg hadde Fuglem som sløydlærer. Vi gutta hadde også noe husstell, noe som jeg ikke husker så godt, men jeg kan ikke huske hvem det var som var husstellærer. Olav Øverdahl til venstre i bildet.
		Bortenfor oss på Bekkevold bodde familien Lysmo, og der bodde Audil, Karin og Nils. Der var jeg mye. Karin gikk i klassen min på skolen til å begynne med, men de emigrerte til Canada da jeg var omtrent 10 år. Karin kom tilbake til Norge igjen og hun giftet seg senere her. De bygde forresten hus på en tomt på en del av eiendommen som de hadde, som hennes far satte av til barna om de ville komme tilbake til Norge.
		Om vinteren så var vi mye borti Bekkevolddalen og hoppet på ski.  Jeg gjorde det ikke så bra der fordi jeg hadde aldri noen ordentlige ski å hoppe med. Men jeg husker at jeg fikk meg en overraskelse til jul en gang. Da fikk også jeg hoppski, men jeg fikk ikke prøve dem før andre juledag. Jeg dro bort og hoppet, og hoppet langt. Jeg var så stolt av dette at jeg dro rett hjem for jeg ville fortelle min far dette. Jeg ville ha han med bortover, men jeg ble veldig skuffet da jeg fikk det svaret at han så meg fra vinduet og at han ikke gad å bli med bort. Jeg tok da skiene med meg ned i kjelleren der jeg fant en gammel margarinkasse, og spikret den oppe på skiene. Etterpå fikk jeg hjelp av min mor for å få min nye ”skikjelke” opp av kjelleren. Hun sa at jeg ikke måtte si noe til min far, men han fikk vist greie på det allikevel og det ble juling å få. Men den julingen tok jeg som en mann.
		Jeg var som ung gutt også mye nede på Tunga gård der det var mye maskineri som fenget meg. Jeg var ofte med og slo gress en eller annen plass. En gang dro vi til Øysand. Han som slo gresset fylte opp de 2 siste tilhengerne og koblet til disse til traktoren. Når han var ferdig så skulle han ta lastebilen med de 2 tilhengerene og kjøre gresset til Tunga. Men lastebilen (en "Ford Canada" med rattet på "feil" side) ville ikke starte.
Så han tok traktoren og kjørte av gårde og jeg ble sittende igjen i lastebilen. Jeg greide naturligvis ikke å dy meg mens jeg satt der. Jeg måtte også prøve å starte bilen og det greide jeg. Jeg kjørte like godt lastebilen med to tilhengere igjennom byen til Tunga! Alt gikk tross alt bra, men dette hadde neppe skjedd i dagens trafikk.
		En som en gang som gikk i min klasse, Karstein, fant en gang noen patroner fra krigen. En gang så tok han med noen hjem til meg. Vi drev å kastet stein på disse, men vi fikk ikke høre smellen. Jeg gikk like godt å hentet en hammer, og da fikk vi høre smellen! Jeg holdt på i mange år å plukke ut rester av patronene fra kroppen. Et under at det gikk så godt som det gjorde   7. klasse 1957
		I 1966 kjørte jeg opp og fikk førekort i kl. 2 med personbefordring. Jeg begynte da å kjøre buss ved "Trondheim Bilruter". Senere begynte jeg med lastebiltransport og kjøpte min første bil i 1973, som var en Ford Transit pickup. Med min varebil og senere lastebil, var jeg tilsluttet Transportsentralen i Trondheim.
		Senere bygde jeg meg et hus på tomten til mine foreldre og etter hvert så flyttet også mine foreldre til trygdeboligene på Jakobsli. Min bror overtok husene etter mine foreldre, og da ble vi naboer. Dette naboskapet fungerte ikke så veldig godt, så det ble til at jeg solgte og flyttet i 1984 til Tiller i stedet. I 1989 flyttet jeg til Hønefoss der jeg begynte å kjøre som vikar for diverse firma i bryggeribransjen. Senere var jeg flere ganger i Trondheim både på ferie og i forbindelse med flere dødsfall i familien; først min far, min mor, min bror og så min sønn. Min første kone døde noen dager etter min far i 1996 i en tragisk brannulykke. I juni 1990 begynte jeg på Norske Skog Follum Fabrikker i Hønefoss som papirarbeider på papirmaskinen, men begynte senere på lageret og fikk ansvaret for reservedelene til alle papirmaskiner på Follum. Jeg gikk av med avtalefestet pensjon 1. august 2005. Men minnene fra Strinda er fortsatt sterke.    Huset vart ca. 1953