|
Kvilhaugen gård
|
|
|

Foto: Jan Habberstad |
|
|
Kvilhaugen Gård
ligger på toppen av Blusuvollbakken med en gedigen utsikt over
Trondheim.
(Kvilhaugen gård
ble omtalt som påskenøtt 2-2008.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|

 |
Her ser vi et skråfoto
fra Gule sider. Bildet er av nyere dato og viser Kvilhaugen Gård
og området rundt.
I 2006 ble lokalene restaurert. Utvendig ble
låvebrua gjort om, og innvendig ble det lagt til rette for
serveringslokaler i 2. etasje. Eiendommen omfattes av
reguleringsplan R1168B av 21. mars 1991. Kvilhaugen har gnr. 58,
bruksnummer 3 og har adresse Blusuvollbakken 20. Eiendommen er
regulert til spesialområde for bevaring. |
| |
|
|
|
|
 
Foto: Jan Habberstad |
|
|
|
|
|
|
|
|
|

|
|
|
For 8 år siden ble
området ved gården utpekt til å være et jubileumssted. Det var
Blusuvold plass som ble utpekt til Tusenårssted i Trondheim.
Tusenårsstedet
Blusuvold plass ble offisielt avduket med en seremoni
1.
nyttårsdag.
Til sammen ca. 150 fakkelbærende elever fra Berg og Eberg skoler var med og skapte rammen omkring denne seremonien,
som var arrangert av Tusenårskomiteen i Strinda distrikt v/Karin
Amble.
Til stede var også Åsvang og Eberg skolekorps, som hyllet
det hele inn i sin musikalske kappe.
|
|
|
Kristofer Grendahl fra
Strinda historielag holdt tale, der han kom inn på den
historiske betydningen området har hatt. Det var imidlertid
Ragnhild Glenne som avduket symbolet på at stedet nå offisielt
er tusenårssted.
Les mer i Strindaposten |
|
|
|
|
|
|

|
|
|
På dette kartet fra
1909 ser vi også Kvilhaugen.
Men den gang lå Kvilhaug Plass på nordsiden av Blusuvoldbakken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 
Foto: Jan
Habberstad |
|
Strinda
historielag har fått låne historien om Kvilhaugen Gård og
bringer her et utsnitt av historien.
Hjalmar Østerås var tredje
og siste generasjon som drev Kvilhaugen Gård. Han giftet seg i
1942 med Harda som kom fra Oksvoll på Nes i Fosen.
Les historien om Kvilhaugen Gård |
|
|
|
|
|
|
|
|
 
Foto: Jan
Habberstad |
|
|
Kvilhaugen Gård fikk i
1988 status som bevaringsverdig bygning.
Restaurantdriften
begynte først som selskapsdrift i hovedhuset.
Fjøset ble etter
hvert til både kro og selskapslokale.
I fjøset ligger lokalene
”Stallen” og ”Båsen”. I tillegg ligger lokalene ”Grishuset”,
”Sauen” og ”Vognskjulet” i låven.
På plenen foran hovedhuset er
det serveringsplass for 200 gjester.
|
|
|
|
|
|
|
|
|

|
|
|
Navnet på gården har
nok sammenheng med å ta en hvil.
Her er en familie fra Strinda
på tur hjem fra hurtigruta i 1954. Det var vanlig å gå til og
fra byen den gang.
Gutten til høyre er nettsideredaktøren. |
|
|