Stiftet 9. mai 1996



Vårt nettleksikon
 

      
  Kontaktinfo  
 

Postadresse
Strinda historielag
v/leder Jan Habberstad
Vegamot 4A
7049 Trondheim

Telefon
Lagets leder
95889594

E-post
Lagets leder


Møtelokale
Strinda videregående skole.
Harald Bothners veg 21.


Organisasjonsnummer
991 834 354

 
     
  Styret  
 

Leder
Jan Åge Habberstad

Styremedlemmer
Kari Grendahl Auran

Ingeborg Øfsteng Bjørgum

Solveg Solem
Anders Glimstad
Varamedlemmer

Lene Strøm
Johan Egil Dreier

Se presentasjon av styret

Nettsideredaktør
Jan Åge Habberstad

Årbokredaktør
Knut L. Vik

 
     
  Adresseendring  
 

Meld fra om adresseendring til:

 
 

Kari Grendahl Auran

 
  Vedtekter  
 

Les vedtektene

 
  Aktiviteter  
 

Gjennomførte aktiviteter
Planlagte aktiviteter

 
 

Forslag til temaer

 
  Årboka  
 

Så langt det er mulig skal historielaget sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da“.
Alle årbøker er til salgs.
Årboka 2016 er nå til salgs.

 
 

Les mer

 
  Årsmøtet 2016  
 

Innkalling
Beretning
Protokoll

 
 

Ekstraordinært årsmøte
 

 
  Lenker  
 

Se snarveger

 
  Info på engelsk  
 

English info

 
  Været på Strinda  
 

Værmelding for Strinda
Været på Skistua
Værstasjon Trondheim

 
 

   Havn

 
  Strindaklokka  
 


Klikk på klokka og du får frem kalender,

 
 

månefase etc.

 
   Strindamarka Vel  
   
 

”Strindamarka Vel skal bidra til å bevare og utvikle Strindamarka som friluftsområde til beste for byens befolkning”
Bli medlem av Strindamarka Vel

 
 

Se nettsida

 
   Trondheimsbasen  
 

Trondheimsbasen 2017 inneholder mer enn 60% flere data enn 2013-versjonen. I tillegg til registreringer i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda, Tiller og Trondheim i perioden ca. 1840-1934, er det også data fra Namdal og Helgeland.
Bestill Trondheimsbasen nå!

 
     
 
     
 

Strinda hitorielag

Vårturen 2014 til Austråt

73 medlemmer deltok på den opplevelsesrike turen til Ørlandet 11. juni.

Historielaget besøkte Austråtborgen,  Austråt Fort,  Uthaugsgården og Kultursentret på Ørlandet. Her var det orientering om Våtmarksentret, øvrige utstillingsarealer og utstillingen til Hannah Ryggen. Besøket ble avsluttet med middag på Hovde gård.
 

På Austråtborgen var det omvisning i borgen og kapellet, samt orientert om skikkelsene som er utskåret.

Fru Inger til Austråt overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' utenomekteskapelige sønn. Åge druknet i Bjugnfjorden, og hans enke satt med Austrått i 6 år før hun overdro det til sønnen, kansler Jens Bjelke (1580–1659). Bjelke hadde embete som Norges Rikes kansler fra 1614, som lensherre Bergenshus fra 1633, i Stavanger fra 1641. Han var senere i Onsøy. Godset fikk i Åge Bjelkes og Jens Bjelkes tid økte inntekter som følge av det rike sildefisket på Trøndelagskysten.

Jens Bjelkes sønn Ove Bjelke (1611–1674) var gift tre ganger: først med Maren Juel (død 1643), så 1647 med Regitze Gedde (16291657), og 1660 med Hedvig Lindenow (163578). Våpenskjoldene til alle fire går igjen på Austrått, mest de tre første. 

Austråt borg-borggården.jpg

Ove Bjelke (1611-1674), som forpaktet Austrått fra 1641, overtok både Austrått og kanslerembetet da faren Jens døde i 1659. Som lensherre til Bakke kloster hadde Ove vært i stand til å oppholde seg regelmessig på Austrått og styre utviklingen der. Man antar at herregården, slik den står i dag, er resultat av hans innsats. Utvilsomt er det at borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen kan knyttes til ham. Ove Bjelke var utdannet blant annet i Padova, Italia, og det er pekt på[6] at både sentraltårnet og søylegangene har forbilder der. Samtidig inneholder sentralaksen fra loggiaen et klart uttrykk for enevoldstidens verdensbilde, med kansleren som Kongens, og derved også Guds, representant.

Ingen av Ove Bjelkes tre døtre overtok Austrått. Gården gikk til Oves nevø Christoffer Bjelke, sønn av riksadmiral Henrik Bjelke. Christoffer eide Austrått fra 1674 til 1686, besøkte det nesten ikke, og solgte videre til sin fetter Christian Frederik von Marschalck (ca. 1650-1739). Marschalck, som var rikskansler som sin onkel Ove Bjelke, førte Austrått til konkurs. Han forlot Austrått i 1698 for Danmark, og overlot i 1699 godset til dets kreditorer, vesentlig Den norske krigshospitalkasse og andre offentlige finansinstitusjoner.

Les mer om Austråtborgen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Austr%C3%A5ttborgen

 

Austråt Fort

Det ble gitt omvisning både i Fosen Krigshistoriske samlinger og i selve Austråtkanonen med mannskapsforlegninger

Fortet ble bygget av okkupasjonsstyrker under 2. verdeskrig. fortet på Ørlandet består av et av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Dette er i dag det eneste gjenværende trippeltårn av sitt slag i verden.

Les mer om Austråt fort her: http://no.wikipedia.org/wiki/Austr%C3%A5tt_fort
 

Like ved Austrått fort ligger Fosen krigshistoriske samlinger. Utstillingen omhandler okkupasjonsårene i Fosen på Austrått, og fremstiller hvordan krigen ble opplevd på Fosen. Her vises utstyr og gjenstander som ble brukt av militæret, hjemmefronten, sivile, og krigsfanger m.m.

 

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i tilknytning til Ørland Kultursenter, samt flere naturscener rundt i kommunen.
 

Les mer om Hannah Ryggen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Hannah_Ryggen

Vi besøkte utstillingen med Vevkollegiet ARAKNE. Dette er 4. utstilling i prosjektet Verdensveven/Weave World Wide, og også til denne utstillingen ble det spesiallaget en serie små billedtepper i str 55 x 55 cm, såkalte "fingeravtrykk", og temaet var selvsagt - som tittelen på utstillingen: Hyllest til Hannah.

 

Middag ble inntatt på den flotte og nyrestaurerte Hovde gård. Hovde Gård åpnet i mars 2009, etter totalrenovasjon hvor familien Grøntvedt har gjenskapt et eventyr av den gamle husmorskolen med historie helt tilbake til 1923 Hovde Gård med Anna Flatby som styrer, var den første husmorskolen i Sør-Trøndelag da den ble tatt i bruk i 1923. Les mer om Hovde gård her:
http://www.hovdegaard.no/norsk



 
     
   
  Strinda historielag  
 

ble stiftet i 1996 og har nå ca. 660 medlemmer.
Historielaget ønsker å spre kunnskap om fortid og nåtid på Strinda, og vi arbeider for å ta vare på kildematerialet til områdets historie.
Vi arrangerer ca. 3 møter per semester.
De fleste foredragsmøtene er i lokalene til Strinda videregående skole, ellers besøker vi bedrifter, og vi arrangerer vandringer.
De siste årene har vi hatt en vårtur med buss.
Alle er velkommen på våre møter, og vi ønsker flere medlemmer.
Medlemmene får innkalling til møtene per brev eller e-post.

 
     
  Strinda  
 

er en tidligere kommune i Sør-Trøndelag. Den er fra 1964 en del av Trondheim kommune. Strinda omfattet opprinnelig områdene fra grensen til Byneset ved Flakk østover til Ranheim ved grensa til Malvik. I sør grenset den mot Leinstrand ved Granåsen og hele Jonsvatnet lå i Strinda. Trondheim kommune utgjorde bare selve byhalvøya. Ved flere utvidelser ble store om-råder lagt til Trondheim, noe som førte til at grensen gikk på kryss og tvers gjennom boligområdene.
Kilde: Wikipedia.no
 

 
 


 

 
  Bilder fra Strinda  
 

 
 

Vi driver innsamling av bilder fra Strinda i tidligere tider.
Les mer

 
 

 

 
  Hvem var de?  
 

Menneskene bak gater og veger i Strinda
Ingrid J. Brissach i Adresse-avisen har skrevet en rekke biografier om personene bak veg- og gatenavn i Trondheim og Strinda.
Les mer
Se oversikt alle gater

 
 


 

 
  Et leksikon for Strinda  
   
 

Se leksikonet

 
  Store norske leksikon  
 

 
 

Se leksikonet

 
  Kulturminner i Strinda  
 

 
 

Gå til Kulturminnesøk

 
  Trondheimstegningen  
 

 
 

Se bytegningene

 

Copyright  2007 © 2017 Strinda historielag
Webmaster:
Torbjørn Rønning
Strinda historielag er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider.

 
eXTReMe Tracker